Ritualer

Ritualer og sakramenter 

Det kan være fort gjort å fortelle om kvekernes ritualer og sakramenter. Vi har ingen som kan sammenliknes med det de andre kirkene har.

Vi ordinerer ikke prester, vi døper ikke og bruker heller ingen andre sakramenter eller ritualer. Men det er bare halve sannheten. Kvekersamfunnet har sine tradisjoner som kan gjennomføres på ulike måter blant ulike typer kvekere, men de bygger på det samme grunnlaget, på stillheten.

De forskjellene vi kan se i gudstjenesteform og bruken av ritualer og sakramenter kan på en måte føres tilbake til forskjeller i synet på kildene til autoritet. Protestantiske trossamfunn vektlegger Bibelen og de ordinerte forkynnernes prekener sterkest. Den katolske kirke regner ikke med at åpenbaringen tok slutt med Bibelen, og mener at det er kirken ved Paven som i dag, under gitte betingelser, kan videreføre åpenbaringen av Guds Ord. I kvekersamfunnet er det Den hellige Ånd, altså Guds åpenbaring i det enkelte menneske, testet i fellesskapet under stillhetens disiplin, som tillegges størst autoritet. Kvekertradisjonene bygger på stillhetens disiplin.

Kvekerorganisasjonen har i praksis en temmelig flat struktur etter kvekertradisjonene. Disse kan du lese mer om under Organisasjonsstruktur. Årsmøteskriveren og månedsmøteskriveren har ansvar som forstandere når norsk lov krever det. Innad er de møtets tjenere, utad har de ansvar for å sørge for at de kravene det norske samfunnet stiller til oss, er oppfylt. De er altså ikke prester eller pastorer.

I gamle dager hadde kvekere en ordning med registrering av godkjente forkynnere. Den har vi ikke lenger. Kvekere har aldri ordinert prester, men tror at alle kan være kalt til å forkynne (det allmenne presteskap) og kan tale med like stor autoritet. Når kvekere i utlandet ansetter pastorer, er det som menighetsarbeidere, ikke som predikanter med større forkynneransvar enn andre.

Vi tror ikke bruken av sakramenter er nødvendig, og vi er redd for at de ytre formene kan få sitt eget liv og skygge for den indre meningen. De kan lett føre til overtro. Kvekere tror ikke at dåp med vann er nødvendig for frelse, verken for barn eller for voksne. Men vi legger vekt på at hvert menneske hele tiden må åpne seg for Den hellige Ånds virke i sitt indre.

Kvekere tror heller ikke at nattverden er nødvendig. Vi kan se at den kan ha stor verdi for andre, men vi tror det er viktig å gjøre hvert eneste måltid til et kjærlighetsmåltid med fokus på fellesskapet og med respekt for alt som måtte avbryte sin eksistens for at vi kunne få mat.

På bakgrunn av dette er det ikke lett for kvekersamfunn rundt om i verden å slutte seg til den delen av det økumeniske samarbeidet som går ut på å finne fram til felles liturgiske ordninger for dåp, nattverd og ordinasjon av forkynnere og menighetsledere. (jf. World Council of Churches: Baptism, eucharist and ministry (Lima-dokumentet), Geneve, 1982)

Kilde: Quaker Home Service: To Lima with Love, Baptism, eucharist and ministry: a Quaker response, London Yearly Meeting 1987; ISBN: 0 85245 220 9, 1987 og 1993.

Andakter ved spesielle anledninger

Men hvis kvekere ikke har barnedåp, konfirmasjon, eller prester, hvordan gjør vi det da når barn blir født, når de blir voksne, når de vil gifte seg eller når en kveker dør?

Når et barn er født

Ganske snart etter at en kvekerfamilie har fått barn, blir barnet tatt med til en søndagsandakt. Det kan være avtalt på forhånd, og hvis det er mange i familien som ikke er kvekere, kan det bli forberedt et enkelt program. Andre ganger er det ikke avtalt noe. Den første gangen et barn er med i andakten blir uansett en veldig spesiell anledning, og det er ofte mange som føler seg kalt til å si noe for å ønske det nye barnet velkommen til livet, velkommen i blant oss. Hele møtet tar ansvar for at barnet skal være velkommen blant oss og få lære om kvekernes tro og tradisjoner.

Etter norsk lov skal barn født av kvekermødre regnes som kvekere, med mindre foreldrene bestemmer noe annet. Kvekerne har en barnekomité som prøver å legge til rette for aktiviteter med kvekerinnhold som kan være av interesse og til glede for barn. Når vi har årsmøte en gang i året, pleier vi også å legge til rette for et eget årsmøte for barn i ulike aldersgrupper.

Når barn blir ungdom

Mange barn som er vokst opp som kvekere får etter hvert lyst til å lære mer, og dypere om kvekerdommen. Det er bare ca. 150 kvekere, og noen år har det bare vært en eller to ungdommer mellom 15 og 20 år. Da har vi arrangert det slik at de har fått velge seg ut 2 – 4 voksne som de har hatt lyst til å snakke med. Så får de reise på besøk, eller de voksne kommer på besøk hjem til dem for å snakke om kvekernes tro og liv. Hvis ungdomsgruppa er større, ordner vi ungdomssamlinger, helgeturer og andre 2 – 3 dagers samlinger for at jevnaldrende kvekerungdommer fra hele landet, som kjenner hverandre fra barneårsmøtene, kan treffes og ha det hyggelig sammen og snakke litt om kvekerting innimellom.

Uten dåp er det heller ikke naturlig med en religiøs konfirmasjon. Men mange kan føle behov for en markering av overgangen fra barn til voksen. Vi har ingen faste overgangsritualer. I den alderen da andre ville blitt konfirmert, inviterer foreldre/foresatte kanskje til en andakt der den unge og hans eller hennes livsfase står i sentrum. I denne andakten, som i alle andre andakter for spesielle formål, møtes vi i forventningsfull stillhet. Kanskje vil Gud gir oss noen ord – enten beregnet på oss selv eller til alle de tilstedeværende – og da reiser vedkommende seg og sier det til alle som er der. Ved disse spesielle andaktene hender det også at noen bidrar med dikt eller sang. Hvis det er mange fra familie og venner som deltar og som ikke er kvekere, kan det være laget et lite program. Så er det fest og kanskje gaver etterpå. Andre velger å si fra at de vil regnes som voksne kvekere uten noen spesiell markering, og noen dropper ut.

Når noen vil gifte seg

Ekteskap inngått på kvekervis er godkjent av norske myndigheter. Før var det stor forskjell på kvekervielser og andre kirkers tanker omkring vielser, men nå er de store forskjellene nesten borte. Poenget for oss er at det er de to som tar hverandre til ekte foran Gud av egen fri vilje, og når det er sikkert at de er fri fra andre bindinger og forpliktelser. Ofte skjer vielsen i en spesiell andakt bare for dette formålet. Når de to reiser seg og gir hverandre sine løfter, er alle som er til stede vitner på det, og alle pleier å undertegne vigselsdokumentet. Staten har bestemt at en som er godkjent som forstander for kvekerne, må sørge for at ekteskapslovens krav er ivaretatt, og denne forstanderen må være til stede som vitne ved vielsen. Men det er ikke forstanderen som vier dem. Se også Uttalelse fra kvekere i Pennsylvania om ekteskapet.

Begravelse

Når en kveker er død, holdes også en andakt der vi minnes den døde og takker for det vitnesbyrd han eller hun har gitt ved sitt liv. Minneandakten kan holdes i et kapell eller i en kirke som en vanlig begravelse like etter dødsfallet, med kisten til stede i møtet. Av hensyn til familie og venner som gjerne vil være til stede, men som ikke er vant til kvekerandakten, kan det ofte være ordnet med musikk og noen som leder seremonien etter et trykt program. Det er ikke uvanlig at det blir sunget salmer.

Den tydeligste forskjellen mellom en kvekerbegravelse og andre kristne begravelser, er at vi ikke bruker rituell jordpåkastelse og ikke sier «av jord er du kommet, etc.». Kvekere har aldri vært opptatt av at begravelser må skje i vigslet jord; det har vi sett på som overtro. Men vi forstår godt at det kan være greit å sørge for at en gravplass er plassert slik at den ikke skaper uhygieniske forhold for drikkevann, matproduksjon og liknende. Det finnes en kvekergravplass i Stavanger som fremdeles er i bruk.

Begravelsen kan også finne sted i det stille, og slik at det ordnes et minne- og takkemøte etter flere uker eller måneder. Møtet har i utgangspunktet form som en vanlig stille andakt, og ved slike anledninger må vi vente at det er mange som føler at de har noe de må si.

Feiring av kirkelige og andre høytider

I Kvekersamfunnets felles andaktsliv følger vi ikke den liturgiske kalenderen som er lagt opp for å sikre at man får en markering av eller påminnelse om hendelser i Jesu, disiplenes og apostlenes liv. Derfor har kvekerne ingen ekstra eller spesiell markering av jul eller påske eller pinse. Vi har heller ingen spesiell, felles markering av ikke-religiøse høytider som 1. mai eller 17. mai med egne andakter for dem.

Men som kvekere følger vi selvfølgelig med i det som skjer i samfunnet og i andre trossamfunn, og dermed kan både religiøse og ikke-religiøse høytider kan få en plass i den enkeltes bønn og åndelige liv. Det er ikke slik at kvekere tar avstand fra å feire nasjonale fest- og høytidsdager.

Slik er det fordi vi tror at vi kan oppleve Guds nærvær til alle tider og på alle steder, og det skjer ikke nødvendigvis noe bestemt i Gudsforholdet på bestemte dager i året. Det er ingen som vet akkurat når Jesus ble født eller hvilken påske han ble korsfestet. Det er viktigere å prøve å huske at Gud kjenner menneskenes liv. Gud står på den svakes side, og vi bør ha omsorg for alle menneskebarn hver dag. Det er viktigere enn å bli full av sentimentalitet og bruke en masse penger på mat, pynt eller gaver en gang i året når det er jul. Og det er viktig å huske på at mennesker som sier sannheten til dem som har makt, de som taler de undertryktes sak og de som vitner om sin tro, blir forfulgt, torturert og henrettet også i vår tid, hvert eneste år.

Samtidig er det mange kvekere som bruker den liturgiske kalenderen som en viktig del av sitt private åndelige liv, og enkelte kvekere deltar i andre kirker og trossamfunns gudstjenester for å markere disse høytidene.

Hver dag er en like hellig gave med nytt håp, og vi ser ikke at det er noe magisk eller mystisk ved spesielle høytidsdager eller for eksempel et tusenårsskifte. Men naturligvis er kvekere såpass alminnelige at det er naturlig for oss å stanse opp ved merkedager og jubileer og reflektere over fortid og framtid, gjerne sammen med andre.