Abort

Vi ønsker oss et samfunn der alle barn kunne være velkomne. Ingen kvinne skulle behøve å bli gravid hvis hun ikke er i en livssituasjon som gjør det mulig for henne å ta imot et barn. Og ingen kvinne skulle være så ensom og forlatt at hun ikke har noen til å støtte seg hvis hun er gravid og ikke vet hvordan hun skal klare å ta imot barnet. Men hvis en kvinne kommer i en situasjon der hun vet at hun ikke kan ta ansvar for et nytt barn, da må hun få lov til å ta sin egen beslutning.

Det er mange barn i verden som har det forferdelig. Vi blir fortvilet når vi vet at barn over hele verden er utsatt for omsorgssvikt, at det skjer overgrep mot barn, og at barn brukes som soldater i krig. Vi ville ønske at mennesker av god vilje ville bruke kreftene sine på å gjøre verden til et godt sted for alle barn.

Samliv og skilsmisse

Norske kvekere har et lite hefte med Råd og Spørsmål. Nedenfor har vi sitert de rådene som handler om nære vennskap og samliv: 

21. Respekter at vi kan være ulike både i levemåte og i personlige forhold. Vær forsiktig med å dømme andres måte å leve på. Fremmer du gjensidig respekt og tilgivelse slik det ventes ut fra kjærlighetens evangelium? Husk at hver og en av oss er et enestående og dyrebart Guds barn.

22. Gled deg over kraften og skjønnheten i ethvert vennskap som vokser i inderlighet, forståelse og gjensidig respekt. Verdsett «det av Gud» i din venn. Det er aldri rett å gjøre bruk av et annet menneske ut fra selviske motiver. I nære vennskap kan vi både oppleve glede og risikere at vi blir såret. Både glede og sorg kan åpne for Åndens virke i oss.

23. Ekteskap og partnerskap er for kvekere en religiøst basert forpliktelse, ikke bare en sivil kontrakt. Begge parter i et forhold bør be om Guds hjelp til å holde av hverandre livet ut. Husk at lykken avhenger av innlevelse og trofast kjærlighet på begge sider. Prøv å bli forent i et felles disippelforhold til Jesus Kristus. Minn hverandre om verdien av bønn, utholdenhet og humoristisk sans.

24. Et livslangt forhold fører med seg både spenning og følelse av samhørighet. Hvis forholdet er anstrengt, søk hjelp til å forstå den andres synspunkt; søk også å forstå dine egne følelser, som kan vise seg å være sterke og destruktive. Ta hensyn til ønsker og følelser hos barn som kan være involvert, og husk deres vedvarende behov for kjærlighet og trygghet. Søk Guds ledelse. Hvis du må igjennom den sorg som separasjon eller skilsmisse fører med seg, prøv likevel å opprettholde en kommunikasjon preget av respekt og medfølelse.

Homofile parforhold

På årsmøtet i det norske kvekersamfunnet i 1995 ga vi en uttalelse om vårt syn på homofile parforhold og partnerskapsloven: 

Fra Det norske Årsmøtet av Vennenes Samfunn Kvekerne 25. dag i 6. måned 1995.
I april i år kom bispemøtet i Den norske kirke med en uttalelse om homofilt samliv og homofiles plass i Den norske kirke. Denne uttalelsen har ført til en rekke sterke utsagn fra ulike deler av ikke bare Den norske kirke, men fra norsk kristenhet generelt.
I denne forbindelse ønsker norske kvekere å uttale følgende: Homofile og lesbiske blir fremdeles møtt med fiendtlighet og diskriminering i store deler av norsk kristenhet. At mange homofile og lesbiske på tross av dette velger å bli i sine kirkesamfunn, vitner om en styrke i deres tro som avtvinger dyp respekt.
Vi ser med glede på at de etiske spørsmålene knyttet til homofilt samliv nå er gjenstand for en omfattende og forhåpentligvis grundig debatt. Vi vil ytre et sterkt håp om at denne debatten kan føres med respekt for andres tro og overbevisning. I så måte opplever vi det som urovekkende når det i vårens debatt har kommet ytringer der kristne homofile som lever ut sin kjærlighet, blir forsøkt fratatt sin troverdighet som kristne.
Vi lever i en verden preget av krig og voldsbruk, i en verden der kjærligheten er en mangelvare. For oss blir det urovekkende at en sak som i sin dypeste grunn handler nettopp om kjærligheten mellom to mennesker, skaper så stor strid innen kirken.
Vennenes Samfunn Kvekerne går også til Bibelen for å få svar på etiske spørsmål. Men vi kan ikke se at Bibelen taler om den type forpliktende samliv mellom to av samme kjønn man i dag kjenner, og som i Norge kan reguleres gjennom partnerskapsloven. Bibelen er klar på at man ikke kan akseptere seksuell adferd som misbruker eller skader et annet menneske, men det er en annen sak som ikke er knyttet til seksuell legning.
Vi kvekere vil dessuten fastholde vårt vitnesbyrd om “Det av Gud” i hvert menneske. Dersom vi åpner våre hjerter for Det indre lys, kan Gud gi svar på etiske spørsmål som Bibelen ikke berører. Som kvekere er vi opptatt av helheten i kjærlighetens evangelium. I Matteus 22, 37 – 40 snakker Jesus om de to bud som hele loven og profetene hviler på: “Du skal elske Gud av hele ditt hjerte … og din neste som deg selv.” Her ligger kjernen i evangeliet, og det er ut fra denne kjernen vi leser Bibelen. Etter vårt syn bryter det med Bibelens ånd å diskriminere mot et menneske på grunn av dets seksuelle orientering og kjærlighetsliv.
Vennenes Samfunn Kvekerne har stor respekt for homofile og lesbiske som på grunn av sin overbevisning har valgt å leve som enslige. Samtidig vil vi gi vår støtte til mennesker som ut i fra sin kjærlighet og tro og i pakt med sin overbevisning har valgt å leve i et forpliktende samliv med en person av samme kjønn. Vi gir vår tilslutning til at denne samlivsformen også kan være i samsvar med Guds vilje og Guds kjærlighet.

Uttalelse fra kvekere i Pennsylvania

Vi har også fått en uttalelse fra kvekerne i Pennsylvania om deres tanker omkring kvekerekteskapet som også berører homofile parforhold: 
Lagt fram av Komiteen for andakt og forkynnelse og godkjent av Sentrale Philadelphia Månedsmøte i forretningsmøte 11.06.1995.
I dagboken for året 1666, beskriver George Fox sitt syn på ekteskapet:
“Jeg ble ledet til å vurdere hvordan det er med ekteskap iblant oss, og da viste jeg til hvordan Guds folk tok hverandre til ekte i møtene av De eldste, og at det var Gud som sammenføyde mann og kvinne før syndefallet. Og selv om menneskene har påtatt seg slik sammenføyning mens vi levde under synden, så må vi etter gjenopprettingen se at det er Guds sammenføyning som er den rette og hederlige vielsen; nei, aldri leser vi i skriftene om at det var noen prest som viet noen, fra Første Mosebok til Åpenbaringsboka.”
De tidligste Venner forsto det slik at tidens kjønnsroller og underordningen av kvinner var en konsekvens av syndefallet som Kristus har satt oss fri fra; vi skal leve i Guds Rike der mellommenneskelige forhold er basert på gjensidighet. “Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus.” (Gal. 3, 28)
For Vennene har ekteskapet alltid innebåret at man ble hverandres hjelpere i det å leve i Guds Rike. Tidlige kvekere så ekteskapet som en forpliktelse man inngikk når man ble kalt av Gud til å forlate den enslige stand til partnerskap med en annen. Mange kvekerdagbøker inneholder nedtegninger om et slikt konkret kall. Elizabeth Haddon, en ung kvinne som kom til New Jersey som en av de tidlige bosetterne, skal ha sagt til John Estaugh, en reisende kvekerforkynner: “Jeg har fått det som en forpliktelse å elske deg, John.” Etter å ha overveiet dette, fant John at han hadde den samme forpliktelsen, og de to gikk inn i et veldig lykkelig og åndelig produktivt ekteskap.
Haddons ekteskap var barnløst. Selv om de ikke misbilliget sex, så ikke de tidlige Vennene på forplantningen som ekteskapets hovedformål. Da en av puritanerne utfordret George Fox angående hans ekteskap med Margaret Fell og sa at han trodde ekteskapet var innstiftet for å avle barn, sa Fox til ham at det hadde aldri vært i hans tanker, han hadde giftet seg med Margaret “utelukkende i lydighet mot Gods kraft.”
For å forvisse seg om at de inngåtte ekteskapene var i samsvar med den rette ledelse, rådførte tidlige Venner seg alltid med De eldste. Det hendte at en Venn kunne føle seg kalt til ekteskap mens partneren ikke følte klarhet; i slike tilfeller måtte Vennen vente til klarhet kom. De brukte Bibelen i sin skjelningsprosess og la særlig vekt på Galaterbrevets kapittel 5, 22 – 23: “Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven.”
Når de slik trodde at Gud alene innstifter og står for ekteskapet, nektet Lysets Barn å gjøre bruk av tjenester fra både stat og kirke, og tok hverandre til ekte med ord som likner svært på dem vi bruker i dag. Disse ekteskapene var da ulovlige i samfunnets øyne siden det var et krav at en fredsdommer skulle være til stede. Venner som ønsket det, hadde lov til å slå opp en melding om at de hadde inngått ekteskap på torget i nærmeste landsby, slik at myndighetene i det minste ble informert om deres nye status. Gjorde man mer enn det, var ekteskapet ikke inngått “i Lyset”, og i 1653 skrev Fox en epistel og anmodet Vennene om å unngå slike vielser. Spørsmålet om lovligheten av kvekerekteskap og om enkers og barns rett til å arve eiendom ble ikke endelig avgjort før i 1681, da en dommer i Nottingham bestemte at et barn fra et kvekerekteskap kunne arve, fordi han ikke kunne se at disse ekteskapene skulle være i strid med Bibelen.
Når vi bygger på disse elementene i vår tradisjon – vår historiske avvisning av bestemte kjønnsroller og vår overbevisning om at ekteskapets fremste funksjon ikke er forplantning men å støtte hverandre i et liv i lydighet mot Guds vilje, ser ikke vi som er medlemmer i Sentrale Philadelphia Månedsmøte hvorfor slike hjelpere skal og må være av forskjellig kjønn. For Gud er ingen ting umulig, og derfor ville det være lite respektfullt å avvise den mulighet at Ånden kunne lede mennesker av samme kjønn til ekteskap.
Vi bekrefter at den sanne prøven på et ekteskap ikke avgjøres av om det er lovlig i statens øyne, men om det er inngått i lydighet mot Guds vilje, og om ekteskapet fører til at Guds vilje kommer til uttrykk gjennom Åndens frukter.

Ved valg av ledere og andre tillitsvalgte ser ikke kvekere at seksuell legning er relevant.