Opphav i England

Det norske kvekersamfunnets historie begynner i 1814 da prisonfanger kom hjem fra fangenskap i England og begynte med stille andaktsmøter i Stavanger og Christiania. Men kvekerdommen har en lite kjent forhistorie i Norge, og vi skal fortelle den først.

På 1600-tallet ble store mengder trelast eksportert på norske og engelske skip fra Norge til England. I et brev fra George Fox i 1659 blir Norge nevnt blant de land som det blir oppfordret å sende kvekerlitteratur til. Det skal ha vært kvekerbesøk i Norge før 1660, muligens så tidlig som i 1657-58. Det fortelles at Thomas Shaw besøkte landet i 1659 på vei til Skottland og London. Dette er ikke mer enn noen få år etter det som regnes som startåret for kvekerbevegelsen, 1652.

Neste gang kildene nevner Norge er i forbindelse med et deportasjonsskip med kvekere fra England som mistet kursen i en storm og kom til Bergen i 1666 og ble liggende der i 20 dager. En av kvekerne om bord, Laurence Fullove, rapporterer at de delte ut skrifter til innbyggerne i Bergen. Samme året, i 1666, ble det første kvekerskrift på dansk/norsk gitt ut i Nederland, John Higgins Herrens Budskab Til alle Mennesker som bekiænder at de troer paa Gud…

I 1674 besøkte kvekermisjonær og skipper William Bayly Porsgrunn. Samme år skriver George Fox i et brev at det var to kvekere fra Norge i London, og epistelen fra 1683 rapporterer at det var venner fra Norge til stede på årsmøtet.

Den første navngitte nordmannen i kvekersammenheng er Gert Søfrensen som i 1687 blir anklaget i Tønsberg for å ha utbredt kvekerskrifter oversatt fra engelsk. Men den som skulle bli mest kjent i norsk kvekerhistorie før 1814, var Christoffer Meidel (1659-ca 1710). Meidel var født i Porsgrunn og studerte teologi i København. I 1687 ble han ordinert til den første presten i den dansk-norske kirken i London. Han ble senere kveker og reiste i 1702 på misjonsreise bl.a. til Norge. Han skulle også skaffe norske immigranter til kvekerkolonien Pennsylvania. Han ble arrestert og våren 1703 forvist fra landet. Hans interesse for Norge fortsatte imidlertid, og både i 1704 og 1706 sendte han kvekerskrifter til Norge, men bøkene ble beslaglagt.

Hans viktigste innsats skulle imidlertid bli det oversettelsesarbeidet som han utførte. Dette skulle ha virkninger lagt utover hans levetid. Han oversatte i 1705 Penns Een Liden Nøgel, i 1706 Dells Lærdom om Daabe, og i 1717 og 1738, etter Meidels død, ble henholdsvis Barclays Katekisme og Apologi utgitt i London i norsk/dansk oversettelse. Disse bøkene dukker i forskjellige sammenhenger opp i Norge-Danmark. Allerede i 1739 finner en Barclays Apologi i Norge. Bøkene blir forbudt og konfiskert, men det forhindrer ikke at de fins i en del presters og samfunnstoppers biblioteker. De var vel relativt ufarlige der! I det ene året hvor det var trykkefrihet, 1771, får Eric Meyer fra Bragenes trykt opp et nytt opplag av Dells Lærdom om Daabe sammen med et eget tillegg om alterets sakramenter. Utover på 1700-tallet er det noen spredte episoder i Norge hvor en kan øyne kvekerinnflytelse, men de politiske og religiøse forholdene gjorde det meget vanskelig å spre litteratur og enda vanskeligere å etablere noe religiøst samfunn. Likevel kan en si at noe av grunnlaget til et norsk kvekersamfunn blir lagt her.