Vitnesbyrdene

Ordet «vitnesbyrd» brukes av kvekere for å beskrive de verdiene og holdningene som vi i fellesskap erfarer som sanne og viktige. Dette er verdier vi gjerne vil vitne om – i ord, men ikke minst i handling.

Vi ønsker at vitnesbyrdene skal vise igjen i hvordan vi lever livene våre i hverdagen, men de kommer også til uttrykk i hvilke store samfunnsspørsmål vi engasjerer oss i.

Kvekernes fem vitnesbyrd er sannhet, likeverd, fred, enkelthet og fellesskap.

Kvekere legger stor vekt på innsikter vi har kommet frem til i fellesskap. Vitnesbyrdene er eksempler på dette. Samtidig er vitnesbyrdene ikke fastlåste verdier som nye generasjoner av kvekere arver og må blindt tilpasse seg. De formes hele tiden av det dagens kvekere opplever som sant og viktig.

Selv om kjernen i vitnesbyrdene har vært sentrale for kvekere i flere generasjoner, kommer vitnesbyrdene til uttrykk på nye måter i takt med at samfunnet endrer seg. Et eksempel er hvordan klima- og miljøkrisen har aktualisert vitnesbyrdene om likeverd, enkelthet og fred.


Når kvekere snakker om Sannheten, handler det om et komplekst begrep. Noen ganger brukes ordet om Gud, andre ganger om den vissheten som vokser fram av andakten, andre ganger igjen som en rettesnor for atferd. Det var lydighet mot Sannheten slik de så den, som fikk de første kvekerne til å leve slik at andre syntes de oppførte seg merkelig og til og med provoserende.

«Gleder du deg over mangfoldet av kultur, språk og trosuttrykk i vårt eget årsmøte og i det verdensomspennende kvekerfellesskapet? Søk å utvide din forståelse av denne rikholdige arven og det brede spekteret av åndelig innsikt den representerer.»

Råd og spørsmål, 20

Kvekere tror at alle mennesker skal verdsettes likt. Hvis Gud er like tilgjengelig for alle mennesker, uten hensyn til alder, kjønn, kjønnsidentitet, legning, hudfarge, nasjonalitet eller økonomiske, sosiale og utdanningsmessige forhold – hvis ethvert menneske er like kjært for Gud og har samme mulighet til å kunne motta Guds åpenbaring av sannheten – da må alle mennesker verdsettes likt. Vi tror på Frøet, Lyset, «det av Gud» i alle mennesker.

«Holder du trofast ved vårt vitnesbyrd mot all krig som uforenlig med Kristi ånd? Vi er kalt til å leve i kraft av det liv og den ånd som tar bort grunnlaget for all krig.»

Råd og spørsmål, 40

Fredsvitnesbyrdet bygger også på kvekernes grunnleggende forståelse av forholdet mellom Gud og mennesker. Hvordan skulle man kunne forsvare å ta livet av et annet Guds barn, en potensiell kanal for erkjennelse av sannheten, uansett hvor villfarne de måtte synes i øyeblikket? Dette vitnesbyrdet har ført til at kvekere har tatt avstand fra og ikke vil delta i noen kriger eller i forberedelse til krig.

«Prøv å leve enkelt, men verdsett også det vakre i alle dets former. En enkel livsstil som er valgt frivillig, er en kilde til styrke.«

Råd og spørsmål, 33

Kvekere er overbevist om at verden på mange måter kan distrahere oss fra Sannheten, for eksempel kan både makt og rikdom virke forførende, likeså overdrivelser i språk, moter og det som regnes som en moteriktig livsstil, ja, også overdreven arbeidsinnsats selv for gode formål. Respekt for skaperverket og omsorg for miljøet og riktig bruk av verdens ressurser blir også en selvfølgelig konsekvens av et enklere liv. En vekstøkonomi som er grunnlagt på overdådig luksus, sløseri og kunstig stimulerte behov, virker for oss som et grunnleggende brudd på vitnesbyrdet om enkelhet.

«La andakten gi næring til hele livet. La Guds kraft virke i dere og trekke dere sammen i et fellesskap, slik den også trekker dere mot Gud.»

Råd og spørsmål, 14

Ettersom vi anser alle mennesker som like høyt elskede Guds barn, ser vi på alle mennesker som søsken i en allmennmenneskelig familie, uansett ulikheter i erfaring, kultur, alder og innsikt. I dette fellesskapet må vi finne fram til og bekrefte og nære det beste i hverandre, eller som George Fox sa: «møte det av Gud i alle». Som medlemmer av et slikt fellesskap er det vår overbevisning som kvekere at vi kan vitne om vår erfaring med Guds omsorg og kjærlighet.