Ordet «vitnesbyrd» brukes av kvekere for å beskrive hvordan hverdagslivet må ordnes slik at det vitner om den levende sannheten i menneskenes hjerter. Vitnesbyrdene er ikke viktige ved de ordene som er brukt, men ved den livsstilen som følger av vår erkjennelse av «det av Gud i alle», at alle mennesker er likeverdige, og at det er en samhørighet mellom alt som lever. Vitnesbyrdene bekrefter disse erfaringene, men kan føre til handlinger som motarbeider visse handlemåter som er godtatt og vanlige i storsamfunnet. Vitnesbyrdene avspeiler det felles trosgrunnlaget for kvekere over hele verden, selv om mange medlemmer tolker dem ulikt etter sin egen innsikt og erfaring. Vitnesbyrdene er ikke «valgfrie», men er frukter som følger av det kvekere tror på. De opprinnelige kvekervitnesbyrdene er: Sannhet, likeverd, fred, enkelhet og fellesskap.
Når kvekere snakker om Sannheten, handler det om et komplekst begrep.
Kvekere tror at alle mennesker skal verdsettes likt.
Fredsvitnesbyrdet bygger også på kvekernes grunnleggende forståelse av forholdet mellom Gud og mennesker.
Vitnesbyrdet om enkelhet søker å samle oppmerksomheten om det som er av evig viktighet, uten at det forgjengelige eller uvesentlig får trekke oss bort.
Kvekere ser på alle mennesker som søsken i en allmennmenneskelig familie, uansett ulikheter i erfaring, kultur, alder og innsikt.