Ordet «vitnesbyrd» brukes av kvekere for å beskrive de verdiene og holdningene vi forsøker å strebe mot for å vitne om den sannheten vi erfarer. Vitnesbyrdene er ikke viktige som fastlåste ord eller som tekster som skal være sanne til evig tid. I stedet er vitnesbyrdene et forsøk på å beskrive den livsstilen som følger av vår erkjennelse av «det av Gud i alle», at alle mennesker er likeverdige, og at det er en samhørighet mellom alt som lever.

Det viktige med vitnesbyrdene er altså ikke ordene, men hvordan vi lar våre liv bære vitne om det vi erfarer som dypest sett sant og meningsfullt. I bunn og grunn handler dette om å ta personlige valg basert på den en selv oppfatter som sant og riktig. Samtidig legger kvekere stor vekt på det å teste overbevisnigner som dette i fellesskap. På denne måten har vi som fellesskap kommet fram til at de fem vitnesbyrdene sannhet, likeverd, fred, enkelhet og fellesskap peker i retning av noen verdier vi sammen ønsker å forplikte oss på.

Hvordan vitnesbyrdene uttrykkes både kan, har og vil endres gjennom tidene. Det er for eksempel helt andre ting som utfordrer verdier som likeverd og sannhet i dagens samfunn enn i tidligere tider. På samme måte har bærekraftskrisen åpenbart nye dimensjoner ved vitnesbyrd som enkelhet. Selv om vitnesbyrdene ikke er evige, og finner ulike uttrykk i ulike menneksers liv, er de ikke «valgfrie» – de er frukter som følger av det kvekere tror på.

---