Når kvekere møtes, har vi ikke gudstjeneste, men stille andakt.

I en stille andakt er det ingen prester og ikke noe fast program. Vi samles i stillhet og åpner oss for det hellige, for Gud og for samværet med hverandre. Vi prøver å la hverdagens bekymringer og tanker stilne, slik at vi kan være mottakelige for nye innsikter som måtte komme opp. Vi opplever at Gud kan tale til oss i stillheten.

«Stille» andakt betyr ikke at det alltid er helt stille. Ofte vil noen kjenne at de får en innsikt eller en tanke som de bør dele med de andre som er tilstede. Da kan denne personen reise seg og si dette høyt. Tradisjonelt kaller kvekere dette for å «fokynne» i andakten. Ellers i samfunnet forbinder mange det å «forkynne» med prekener eller at noen prøver å overbevise andre. Det som er viktig for kvekere er at hvem som helst kan reise seg å forkynne – ikke bare de som har vært medlemmer lenge. I andakten møtes vi som likeverdige, og alle kan ha et budskap på hjertet som det kjennes viktig å dele.

Ingen andakter er helt like. Noen ganger kan vi streve med å falle til ro. Andre ganger kjennes stillheten rik og gir oss næring. Noen ganger kan de ordene andre deler gjøre stort inntrykk, andre ganger ikke. Da var ordene kanskje ment for noen andre i rommet.

Et andaktsmøte varer vanligvis en time. Når du kommer til møtelokalet vil du bli møtt av noen som har ansvar for å være vertskap. Andakten starter når den første personen har satt seg til rette i andaktsrommet. Etter hvert som flere slutter seg til, blir stilleten dypere. Under andakt er det også noe litteratur tilgjengelig for de som ønsker å lese litt. Møtet avsluttes ved at den som er vert for andakten sier «takk for andakten».

Etter møtet er det ofte tid til en kopp kaffe eller te for de som ønsker å slå av en prat.

Finn et kvekermøte
Kvekere samles til andakt flere steder i landet.
Finn et kvekermøte her.